Jobbforhandlingene

Du har nå fått beskjed om at du er innstilt som nr 1 til jobben.

Litt kunnskap om grunnleggende forhandlingsteknikk kan nå være svært lønnsomt for deg.

Ofte er det lønnselementene i et tilbud som blir gjenstand for en diskusjon men det kan også være andre jobbforhold du ønsker å forhandle nærmere på. Men lønn (lønnspakken) er som oftest en svært sentral del av jobbtilbudsforhandlingene.

Søker du jobb i sektorer som har formelle og stramme lønnsregulativ (stat, kommune etc), eller som er sterkt knyttet til sentrale arbeidsmarkedsavtaler (Industri, NHO, LO) så kan denne seksjonen være noe mindre relevant. 

Forhandlingene om de eksakte jobbetingelsene skal være en aktivitet der begge parter på en positiv måte skal finne en likevekt, enighet. Det er ikke slik at jo mer ”rå” du fremstår i disse forhandlingene, jo mer attraktiv er du som jobbkandidat. Det går en grense for arbeidsgiveren og denne må du ta og føle på. Går du over grensen kan du fort fremstå som sta, urealistisk i forhold til egne kvaliteter og prinsipiell på en negativ måte.

For å kunne handtere dette på en god måte fra jobbsøkerens side så kan det være svært nyttig å skaffe seg noe informasjon om lønnssystemet hos den aktuelle arbeidsgiveren og spesielt for denne type stilling. I jobbtilbudet er det også ofte indikert et lønnsnivå som arbeidsgiveren mener er den rette i forhold til gjeldende lønnsnivå i virksomheten og din kompetanse. Det kan være dette tilbudet er akseptabelt i utgangspunktet og at du ikke ønsker å stride noe mer på det.

Skulle du mene at dette tilbudet er under ditt forventede nivå så kan du ta en rask forhandlingsrunde med arbeidsgiveren og indikere at du er skuffet over den tilbudte lønnen.

Du kan da velge en forhandlingsstrategi der du slåss for et eget konkret lønnskrav og argumenterer hardt for det (posisjonsforhandling). Eller du kan ha en mer åpen tilbakemelding til arbeidsgiver om at du er skuffet over tilbudet på dette punktet og ber arbeidsgiveren vurdere det på nytt, gitt de argumentene du har henført i tilbakemeldingen (samarbeidsstrategi).

Hvilken av disse strategiene som er best må du selv vurdere. Ofte er den siste (forhandlingsstrategi) en bedre taktikk for personer som ikke ønsker en for sterk konfrontasjon og fokus på lønn i starten av et arbeidsforhold. Men husk at alle arbeidsgivere vil oppleve en slik forhandlingsrunde som positiv så lenge du viser fleksibilitet og evne til å kunne argumentere godt for saken din.

Velger du posisjonsforhandling som strategi, kombinert med svake argumenter og en lite fleksibel holdning kan det oppleves som negativt fra arbeidsgivers side og i verste fall resultere i at de trekker tilbake jobbtilbudet til deg. Dette må handteres på en positiv og god måte (første test på hvordan du egentlig er som person).

Velger du en samarbeidsstrategi kombinert med gode argumenter og en fleksibel holdning har du gode sjanser til å vinne frem i saken.

Ønsker du å forhandle på lønnstilbudet bør du alltid relatere din forhandlingsposisjon til følgende viktige suksessfaktorer:

• den generelle arbeidsmarkedssituasjonen (stor eller liten arbeidsledighet)
• er tilgang på arbeidskraft i sektoren god (lett å få tak i folk)
• har arbeidsgiver god lønnsomhet (lønnsevne)
• hvilket lønnsnivå ligger andre i systemet med tilsvarende kompetanse (lønnsvilje)
• er det andre arbeidsgivere som kan tilby deg samme mulighet (substitutt effekten)
• kan arbeidsgiveren lett erstatte ditt kandidatur med en tilsvarende like god (alternativet)

Husk at målsetningen er å ivareta arbeidsgivers og dine egne interesser på en best mulig måte. Da må du både vite hva som er arbeidsgivers interesser, og samtidig overbevise arbeidsgiveren om at du er riktig person til å ivareta disse interessene (jobben).  

Som nyutdannet må du ofte opptre litt mer forsiktig i dette problembildet. Det sier seg selv.